Fra jubileumsboka: Alle Fossum-o-løperes mor

Fossums 100 års jubileum er grunnen til at vi arrangerer o-festivalen i år. Her kommer denne nettsidas siste utdrag fra jubileumsboka: Nemlig kapitelet om Bente Landmark, som var som en mor for en generasjon o-løpere og som sto bak rekrutteringen av mange løpere og familier inn i Fossums o-miljø. 

I perioden da Fossum rekrutterte og utviklet 90-talls generasjonen av o-løpere var trekløveret Bente Landmark, Leif Størmer og Sigbjørn Modalsli sentrale. Bente drev rekrutteringsarbeidet – men gjorde veldig mye mer enn det. Det var hun som var det trygge holdepunktet som gjorde at både de nye o-løperne og deres foreldre trivdes og ble i o-gruppa.                                                                              

Ski, orientering og fotball
Vi fikk en prat med Bente, og som seg hør og bør i en 100-årsjubileumsbok må vi starte med historien.  Bente bodde på Grav i barndommen, og ble tidlig skiløper. Hun gikk skirenn for Fossum fra 9-års alderen. Men hun ble snart o-løper. Den gangen på 70-tallet var o-cupen viktig for orienteringsklubbene i Norge. Det var et poeng å ha med flest mulig løpere – og derved ble skiløperen Bente rekruttert med og fikk sin sommeraktivitet.  Og var man først o-løper så ble man også med i rekrutteringsarbeidet. -Alle fikk sine oppgaver, og allerede fra 13-14-års alderen var jeg med og hjalp til med nybegynnerne, forteller Bente. Skiløpinga fortsatte Bente med. Det har jo vært litt av varemerket til Fossums o-løpere dette at det er viktig å kunne gå fort på ski. For Bentes del ikke bare fort på ski, men pent på ski. Det er en kjent sak at når man går klassisk i Bærumsmarka og treffer på finteknikeren Bente, så blir det til at man må skjerpe seg og prøve å gå litt teknisk selv også.  -Dessuten var jeg også noen år keeper på Fossums damelag i fotball, mimrer Bente, som altså kan vise til en absolutt godkjent Fossum-CV – og det allerede før vi kommer til hennes virkelige store innsats for o-sporten.

Fra læreboka i rekrutteringsarbeid
Etter et års tid med mas fra Sigbjørn Modalsli, tok Bente ansvaret for Fossums o-skole i 1998. Hun var da en travel mor med barn på 8, 6 og 2 år. Bentes innsats for o-gruppa det neste tiåret er som hentet fra læreboka i rekruttering. Grunnpilaren i opplegget var varierte og morsomme treninger for rekruttene. -Jeg husker jeg dro ut i lunsjpausen min på jobb og hengte ut poster i Hagabråten.   Bente forteller at o-skolen først gikk fra Eikeli barneskole og også fra Eiksmarka skole. Deretter flyttet o-skolen til klubbhuset på Fossum. -Det var viktig å sveise ungene godt sammen, så vi begynte raskt med egne o-troll-samlinger. Fossum inviterte da rekrutter fra hele o-kretsen og hadde overnatting i gymsalen på Eikeli. -Jeg tror dette var veldig fengende for de unge, sier Bente. -For eksempel nattorientering og for ikke å snakke om «bekkeløpet» ned Østernbekken.  Særlig bekkeløpet var tøffe saker. -Jeg husker hvordan Emil Albäcks mor Ann hjalp til og jaget ungene til å svømme under trestammer som lå over elva. Ungene elsket slike utfordringer.  En som ikke tok skade av det var nevnte Emil, som Bente senere hatt gleden av å se ta senior-NM-medalje i sprint.  På tross av ville, vakre og våte nybegynneraktiviteter ble Bente stadig påminnet at det var ganske små unger hun hadde med. -Mange av de små ville også sitte på fanget på kveldene, så du har jo fått litt morsfølelse for mange av de som nå er seniorløpere for lengst.  O-troll-samlingene var en så stor suksess at o-kretsen tok ansvaret for disse. Bentes involvering i o-kretsens arbeid er en historie i seg selv.

Være til stede og se alle
Innholdet i treningene var en viktig basis som Bente hadde mye arbeid med. Men det aller viktigste bidraget var på den mykere siden av det å drive rekruttering. Veldig mange foreldre og rekrutter kan fortelle den samme historien om hvordan Bente hele tiden var tilstede og så alle, pratet med alle og ble kjent med andre.  Bente var der hele tiden. På rekruttløpene var hun var første Fossum-drakt på plass i femtiden, og den siste som reiste hjem i ni-tiden. Hun lærte seg raskt navnene på alle ungene. Og hun pratet mye med de voksne slik at de også følte seg hjemme og velkomne i klubben. På helgeløpene fikk hun også samme rolle.

Evnen til å se alle og få alle til å føle seg som del av et fellesskap er nok det viktigste kapittelet i læreboka om rekrutteringsarbeid. Som Bente sier: -Orientering er tross alt en krevende sport, vi må være bevisste behovet for at de nye føler trygghet og tilhørighet og at de vet hvem man skal spørre.  Bente forteller at hun var helt bevisst på å bruke mye tid med foreldrene for å få dem inkludert. -Fikk vi dem raskt inn i varmen var følgeeffekten at foreldrene kunne hjelpe til med oppgaver ute i løypa. Det er sånn man bygger en klubb.

Klubbturer som sveiset oss sammen
Bente forsto også viktigheten av familieturene. -Å få med rekruttene på tur gjorde dem virkelig til en del av o-familien. Jeg husker vi hadde veldig mange med  på Pinseløpene, vi bodde rimelig og bra på Folkehøgskoler. Ca 100 deltagere fra Fossum var standard på disse turene, enten det var pinseløp, o-festival eller 5-dagersløp i Sverige og ikke minst turen til Italia som mange snakker om enda. -Vi lyktes  veldig godt med å få foreldrene til å melde seg på løp, i nybegynnerklasser og deretter i C-klassen.  Bente rekrutterte altså flere barn av ikke-o-løpere, hun fikk voksne til å føle seg velkommen i klubben.

Bente introduserte også den årlige høst-turen til Langedrag. Dette var en familiesamling på slutten av sesongen for rekrutter med familier. -Vi var over 100 på disse turene også, holdt på med dyrene og gjorde alt sammen og ble enda bedre sveiset sammen. Bente husker særlig den første Langedragturen som rett og slett var magisk.

Bente legger vekt på hvordan turene gjorde oss sammensveiset. Andre kan fortelle at Bente hadde en kjempejobb som turarrangør – det var research, bestillinger, administrasjon av betalinger, bestillinger og avbestillinger, romfordeling og informasjon.

Og alt det andre
Vi kunne skrevet en bok bare om Bente. Bente satt i hovedstyret i o-forbundet. Og i o-kretsen var hun ansvarlig for hovedløpsgruppa for 14-16 åringer. Hun arrangerte turene til hovedløp, o-landsleirer og samlinger for alle kretsens løpere. Det ble helger og uker i Orkanger, Levanger, Stjørdal, Sandefjord, Konnerud og flere steder. Samtidig som hun var rekrutteringsansvarlig fulgte hun sine tidligere rekrutter stadig oppover i aldersklassene. 

Men tilbake til der vi startet. Bente som har vært Bente for alle – alle Fossum-løperes mor.  Og alle foreldre og rekrutter forteller den samme historien om Bente. En rekrutt-gutt, som egentlig var mye mer interessert i fotball enn i orientering, ble ekstra kritisk en gang han var med faren på løp og noe veldig viktig manglet: -Men hvor var Bente i dag da, Pappa?

Bilder: Øverst: Bentes 50 års dag ble behørig markert foran Fossums klubbhus. Nederst: Bente er også selv en habil løper, her før start under Midnattsolgaloppen i 2011.