Den gamle falk er fløyet; Strategen - Analytikeren - Stifinneren - Overlegen

Peer Hallvard Staff er vandret ut av tiden.

Over og under: Peer H Staff på 1960-tallet.

Det er få familier som har vært i verdenseliten i orientering i tre strake generasjoner.

Som Per Staff senior, sønnen Peer H. Staff og datterdatter Hanne Staff. I over 70 år - fra 1930-tallet til Hanne tok sitt siste NM-gull i 2007.

Peer Hallvard - sa vi alle, det var navnet. For hundrevis av speidere og O-løpere på Bækkelaget og Nordstrands-platået - fra Gamlebyen til Prinsdal. Fra midten av 1950-årene til denne dag. I mer lystige lag fikk ikonet fra Østmarka det respektfulle hedersnavnet St. Hallvard. Som verdens beste stifinner i 1965. Da Peer H. Staff vant NOM - Nordisk Mesterskap på Eiker foran fire andre norske. 

Som dessuten betød slutten på Magne Lystad-æraen. Magne var Peer H's forbilde og læremester. Som avsluttet karrieren med bronse ved Fiskumvannet i Øvre Eiker. Dessuten på "verdens beste O-kart". Den gang det var vanskeligere å vinne NOM enn EM og VM. Fordi Norge, Sverige, Finland og Danmark stilte med doble styrker. Senere ble Staff landslagstrener, overlege og forsker i fysikalsk medisin. Alltid med en aura av respekt.

Speiding og Sykling gjorde susen
 På Nordstrand eksisterte det historisk og tradisjonelt bare tre og en halv "skikkelige idretter": Håndball, "Speider'n" og Orientering! Håndballspillere i Norgestoppen der Nordstrandshallen ble landets første innendørs, helårs håndballarena med internasjonale mål. Speider'n på Nordstrand og Bækkelaget var seriøse greier. Mye mer en konkurranse-preget guttesport enn i andre deler av landet. Med Orientering i høysetet. 

Selvfølgelig fantes det en liten gjeng som drev med tennis og ble Norgesmestere de også. Fotball var lek på løkkene. Peer H. spilte ikke noe særlig håndball, men var engasjert speider fra miniputt-alderen. Siden H10 og H12-klassene ikke eksisterte. Sykling var et uunnværlig transportmiddel. 15 år ung syklet Peer H. fra Nordstrand til Østerdalen og tilbake. Med sovepose og ekstra klær. Tre dager hver vei - og sov søtt under noen granbusker.

  - Først i voksen alder skjønte jeg hvilken enormt viktig del av treningen - all denne syklingen var. Til og fra løp og trening over hele Stor-Oslo hadde sykkelen bilens rolle, skriver Staff i sine "memoarer".

I Max Manus fotspor
 Som troppsleder i 2.Nordstrand var han sjeldent effektiv, analytisk, mer enn velorganisert og tevlingsorientert. Både patruljen hans Falk og troppen skulle bli best. Og best ble de! Speider'n var en selvfølgelig rekruttering til O-idretten. Selv på "Ulvunge-nivå". Fra 7-8 års-alderen skjønte alle "Nordstrands-gutta" - de fra såkalte "møblerte hjem" - og det var de fleste - at først kom Speider'n, så kom Orienteringen - og derpå alt annet. Og Sankt Hallvard var sjefen! I Østmarka - i konkurranse med Bymarka i Trondhjem - trolig den "Marka" som har fostret flest stifinnere i verdensklasse - der var han uslåelig. Som sin far før ham. Peer fulgte Per!

Peer H's to år yngre søster fikk krystallklar oppfordring fra brodern:  

 - Mette, du blir en utmerket 'Ulvunge-leder'! Og det ble hun. 

Aktiv hjelp til friluftsliv og "Ulveturene" i Østmarka fikk 'Vargfører' Mette av sin berømte far. 

Per senior var blant Norges beste O-løpere. Helt fra brødrene Kjellström kom med Silva-kompassene til Oslo på 1930-tallet. Og frem til 1941 da idretts-streiken mot tyske okkupanter startet. Pappa Per og bror Kjell Staff var også krigshelter, grensekurerer mot svenskegrensen og topp hemmelige motstandsmenn. Og mange liv reddet de. Dessuten naboer av Max Manus på Ljan. De hadde alle vært ute en iskald vinterdag før! Lommekjente i Østmarka, helt til Øyeren i Enebakk.

Peer Hallvard troppet opp på søsterens Ulveunge-møte i Staffhjemmet - og gav sine effektive instruksjoner: 

 - I dag er det gateløp, gutta! 

Og alle småulvene løp for full pinne, rundt to-tre kvartaler. De skjønte unisont at dette var livsviktig. 

Medisinerstudenten var tidtager. Noterte og registrerte hvem av 8-10-åringene som hadde fått steget og løpstalentet i fødselsgave. En effektiv rekruttering til Speiding og O-idretten i Nordstrand IF. På folkemunn "Niffen".

Lot VM være VM - pliktene kallet
 Selv konkurrerte Peer Hallvard kun for tre klubber Niffen, BSK i friidrett - og sist i Nittedal O-lag som familiefar i mer behagelig veterantempo. Det var i Orienterings- og skibygda Nittedal IL at eldste sønn Tor Hallvard ble familiens fotballspiller. Med noe mindre fokus på Orientering enn lillesøster Hanne, seks år yngre. Mens Hanne Staff og bestekompis Bente Martinsen (Skari) - med sine berømte fedre Peer H og "Stafett-Martin" - Odd Martinsen, var bygdas beste både i Langrenning og Orientering.

Til alles overraskelse sto favoritten Peer H. frivillig over historiens første VM utenfor kniv- og saksbyen Fiskars i 1966. Eldstemann Tor Hallvard var født. Han hadde både familie og en rekke avsluttende eksamener i medisin på tapeten denne VM-høsten. Året efter vurderte han comeback i Nordisk i Danmark. Men treningen var for spinkel og kartene i Danmark for dårlige, mente Peer H selv. Dermed slapp han til Åge Hadler og svenske Bernt Frilèn. De vant henholdsvis VM i 66 og NOM ved Viborg 1967.

Men som 29-åring gjorde han comeback foran VM 1970 i DDR. Som ubetalt landslagstrener. Fem år tidligere ble han uttatt til Spartakiaden i Tsjekkoslovakia. En slags "kommunistisk Olympiade" - like før NOM på Eiker. Marit Økern, Magne Lystad, Stig Berge og Nordstrands "St. Hallvard" utgjorde troppen. Og det var der i det meget kuperte, ravineterrenget uten myrer og tjern i Tatrafjellene i Slovakia - at unge Staff skjønte hva som ventet. I de to VM bak jernteppet - DDR 1970 og Tsjekkia 1972. Igjen kom Peer Hallvards overlegne, analytiske egenskaper både fra speidingen, orienteringen i Østmarka og medisinstudiene til sin rett. Ingen forberedte seg bedre til disse to VM enn Norge med Peer H. som trener.   

Fant frem fillene og knotteskoene
 Resultat: Individuelle gull til Ingrid Hadler og Stig Berge i Thüringerwald i Øst-Tyskland. Suveren dobbelt-seier til Åge Hadler og Stig Berge i nasjonalparken "Det Tsjekkiske Paradis" to år senere. I et terreng ingen i Norden hadde sett maken til. Peer Hallvard derimot skjønte hva som ville møte nordmennene der. Det gjorde ikke finner og svensker. I tre år var han landslagets ubetalte "Kinderegg" - på dugnad. Nemlig O-strategen, fysisk trener og landslagslege i en og samme person. Det passet NOF som hånd i hanske; for kassa var bunnskrapt. 

Drøyt fem år senere var 3-barnsfar og 36-37 åringen Peer H. dypt inne i sin fysikalsk medisinske karriere. Overlegen trodde nok at knottesko, kompass og revne O-bukser var havnet trygt i "arkivet". Eller i nederste møll-skuff lengst inne på loftet. Men den gang ei! Da smårollingene Staff - Tor H, Petter og Hanne - kom i O-troll-alderen på 1970-tallet, våknet en annen overraskende drivkraft med krutt og saft suse! Mamma Grethe var meget, meget mindre O-interessert, trodde "alle". Men danseløvinnen fra studentdagene tro til for fullt. Her skulle det bli O- og skiløpere. Og pappa Peer H. måtte finne veien til loftet med de vel arkiverte O-minnene.

Peer H. Staff's lange og meget omfattende medisinske løpebane - som forsker og fysikalsk medisinsk "frontrunner" - lar vi ligge her. Men han revolusjonerte også dette faget i sin overlegne overlegekarriere. Norges fremste idrettsmedisiner Svein Nilsson fra Finnskogene startet landets første Idrettsmedisinske senter. Sammen med hekkeløper, økonom og advokat Yngve Hanisch. Åsted: Holtet på Bækkelaget. Dr. Nilsson plukket så ut Norges tre fremste idrettsleger som sine medarbeidere. Og valget falt naturligvis på O-løperen fra Nordstrand og løperen fra BSK - Peer H. 

Bare psykologistudenten beit seg på
 Dr. Staff var på denne tiden - med all rett - særlig kritisk til norske fotballspilleres fysiske form. Selv hos topplagene i Eliteserien. Veien var kort fra Nittedal til Åråsen på Lillestrøm. Der tok de opp hansken og engasjerte Peer H. som fysisk treningsrådgiver. I lystig lag mente han nemlig at en avdanket O-løper på vei mot 40, kunne løpe fra dem alle. Ikke rart de ble fraløpt, sparket bort og spilt ut i alle Europa-turneringer for klubber og landslag. Så elendig trent de var - ballsparkerne. Ikke rart de måtte ha 15 minutters tvungen hvilepause, midt i tevlingen. 

  - Tenk deg at O-løperne, skiløperne og maratonerne - skulle ta seg ett kvarters pause underveis. Med mat. massasje, hvile, tørre klær og "pep talk" fra treneren.

    Overlegen fra Ullevål Sykehus var ikke den eneste som ristet på hue' - og dro på smilebåndet.

Noe av det første medisinmannen gjorde var å utfordre sparkerne i LSK. Den gamle falk - mot de unge "Kanarifuglene" - til baneløp på 1500 meter. Og den da mindre trente Peer H. slo dem alle! 

Med ett unntak: En ivrig terrier og psykologistudent beit seg på Staffær'n. Og gav seg ikke før han kastet seg over målstreken foran overlegen fra Ljabru og Nittedal. Han het Erik Solèr.

I starten var pur unge Hanne Staff helt på høyde med landets fremste også i langrenn. Hun het Bente Martinsen. Og en eneste gang slo Bente også Hanne i Orientering. De to fulgte hverandre som skygger - og ble følgelig hverandres forlovere. Til sammen tok de flere NM- og VM-gull enn resten av alle Nittedals og Hakkadals mange idrettshelter, til sammen. Bygda som blant mange, mange andre fostret både Norges første kvinnelige NM-vinner i Orientering Solveig Iversen og rekordkasteren i spyd Terje Pedersen. Travtreneren og tannlegen med sine to fenomenale verdensrekorder - først 87,12 så hele 91,72 meter. 

Under Minnehøytideligheten for Peer Hallvard i Holmenkollen Kapell, fortalte datter Hanne at hun hadde en formidabel fordel foran nesten alle sine konkurrenter i NM, EM, NOM, World Cup og VM. Og hun vant dem alle - ikke minst takket være sin far, treneren, legen og den overlegne analytiske strategen!

Og vi legger til: Ikke en helt ubetydelig familierakett i danseløvinnen fra studentenes stamkro Dovrehallen - og Nittedals glødende O-leder - mamma Grethe.

(fortsetter under bildet)

I farta i løypa. 

Alltid Beredt - til det siste 
 Fire VM-gull og 37 NM-gull senere til datter Hanne - avsluttet Peer Hallvard Staff også sin agenda som suveren fysisk og mental coach. Og da var Silva'en, Kompassrosen og Nylonfillene for lengst tilbake i skuffen for godt! 

Speidernes motto er "Alltid Beredt". 

Falkepatruljens Peer Hallvard var vel forberedt på det meste, til det siste.

Han forlot denne verden med de nærmeste rundt seg - i sitt hjem i Oslo 16. september - 84 år gammel.

"Sankt Hallvards Testamente" - om vi får være litt sakrale - er ett unikt 35 siders brev til sine barn. 

Vi har hentet noen gullkorn derfra - helt uten AI - til denne epistel. Om en av Orienteringshistoriens aller fremste ikoner. Peer Hallvard var ingen ustrukturert Peer Gynt. Men både 25% Halling og minst 12% hedmarking.

"Peer Gynt - du lyver" - skrev Ibsen.

Peer Hallvard - holdt seg til fakta og sanningen.

For få år siden, noe redusert til fots - var ringen sluttet. Da tok Peer Hallvard siste turen i fedrenes fotefar. På Mjøsas "Hellige øy" - Helgøya. Der ligger den - Staff gård i hjertet av Norge! Hanne, Petter og Tor Hallvards Oldefar - Hallvard Staff - stammet derfra.

 - Du er min mest krevende pasient, du stiller så vanskelige spørsmål, sa min idrettslege.

 - Men så får du også den aller beste behandlingen. Jeg blir jo pukka nødt til å finne svarene, lo Peer H.

GOD BLESS - Gamle Falk!

Helge Bovim