Stemningsrapport fra løypeleggerne

Løypeleggerne melder nå at kartet er ferdigstilt, alle løyper er i boks og at postene er merket av i skogen. Kartene går i trykken i neste uke. I den forbindelse kommer det her en stemningsrapport fra løypeleggerne.

O-festivalen på Oppdal – hva venter?

For drøyt 10 000 år siden var Oppdal dekket av den siste innlandsisen. Isen var så tykk at den fylte hele dalen og dekket over alle toppene i Trollheimen. Når den drog seg tilbake etterlot den en dramatisk natur med en mengde formasjoner, steinblokker og bekker. Terrenget som ble formet for lenge siden er i dag vårt idrettsanlegg for O-festivalen 2017.

Fredag: Sprint - Fart, skog og skytebane

Om 3 uker så smeller det. Kåsen skytebanen på Oppdal er arena for alle tre dagene og er under løpene heldigvis stengt for de som vanligvis holder til her. Fredagens sprintkonkurranse blir preget av fart, men denne gangen i skogsterreng. Løperne vil bli satt på spennende prøver når de i full fart og med kart i stor målestokk må finne frem blant blokker, groper og et omfattende stinett.

Skytebanene i seg selv håper vi skal gi løperne utfordringer som man vanligvis ikke finner i o-løypa. Det blir et annerledes terreng med voller, bygninger og en liten jernbane. I tillegg vil en snøhaug som skal sikre skiløyper neste vinter bidra til veivalgsalternativer.

Lørdag: Langdistanse - Nedover, flatt og oppover

Men i hvilken rekkefølge? Elven Ålma slynger seg nedover dalsiden og deler konkurranseterrenget på midten. Ambisjonen for løypeleggerne denne dagen har vært å lage varierte løyper. Terrenget består av skråli med en mengde detaljer, flat furumo og stirikt terreng i området rundt arena og skistadion. Den som greier å tilpasse farten til terrengets variasjoner (oppover går nok dette av seg selv) har gode muligheter for å komme seg rundt uten større tidstap. 

Søndag: Mellomdistanse – Teknisk, gigantisk og gaupterreng

Finlirarnas dag. Teknisk krevende løyper med mange retningsforandringer og krevende kartlesing. I noen områder har innlandsisen vært raus og lagt igjen gigantiske steinblokker. Løypeleggerne har fått styre unna de «verste» stedene, da det ikke er helt enkelt å vise på kartet hvordan blokkene ligger oppe på hverandre i tre nivåer. Nok utfordringer blir det forhåpentligvis likevel, med mye kartlesing og valg av traseer gjennom det småkuperte terrenget. Og noen får kanskje øye på ei gaupe? Det føles som om den kunne trives i skogen ved Allmannbergets fot.