Fossum 100 år – fra historieboka: O-trener med stor O
Postet av O-festivalen den 23. Mai 2018
Fossums har de siste 10 år hatt mange gode resultater med en rekke gode løpere født på 1990-tallet. Sentralt bak suksessen står Fossum-trener Leif Størmer. Her kan du lese kapitelet om Leif fra Fossums 100-års jubileumsbok. Dessuten har vi spurt Leif om tips til o-festivalen i Bærum.
Leif har vært flink til å lære bort det han er god til selv. Å løpe orientering. Leif elsker o-sporten og det smitter over på utøverne. I forbindelse med en krets-samling i orientering, der Leif selvsagt også var hoved-trener, forteller en annen Fossum-leder: «En leder fra en annen klubb kom bort til meg og sa at vi skulle være utrolig glade for å ha en slik kapasitet som Leif i kretsen. Lederen mente at ingen i hele Norge, ja faktisk ingen i hele verden etter hans mening kunne formidle et o-tekniske budskap bedre enn Leif. Leif utstrålte entusiasme og for alle som hørte på var det ingen tvil om at det han snakket om var både gøy, interessant og ikke minst veldig fornuftig.»
Vi tok en prat med Leif i anledning 100-års jubileumsboken. Det hele starter selvsagt med at Leif nedtoner sin rolle i suksessen. -Husk vi fikk servert noen fantastiske ungdomskull – først med 1993-1994-årgangen, så fulgte det på med mange 1996-ere, og så har vi også vært sterke i årene 1998 og 99, og de er jo juniorer fortsatt. Jo det er sant som Leif sier, dette har vært en forutsetning. En del av ungdommene har også kommet med medbrakte o-gener og foreldreinstruktører. Men det er ingen tvil om o-gruppa skal være veldig glade for at en av 93-ungene tilfeldigvis brakte inn en pappa-trener ved navn Leif Størmer, som har vært veldig mye mer enn en coach for egne barn. Gjennom de siste 10 årene har han stått for den sportslige kjernen og kontinuiteten i tilbudet til ungdommene. I 2013 ble han for øvrig tildelt tittelen som «årets trener» av Norges Orienteringsforbund.
-Det har vært mye positivt som har skjedd de siste årene – men hva er det aller største som du ser det?
Hmmmm, det er jo så mye men jeg må kanskje si junior-VM gullet til Gunvor Hov Høydal. Fordi jeg har vært så tett på og sett hvor hardt hun har jobbet. Men det er mye annet jeg husker godt også. Selvsagt er VM-gull større enn en bronse i NM, men jeg husker faktisk veldig godt også hvordan vår totalt umeritterte Hallvard Boland Haugen tok bronse etter en massespurt i et junior-NM i nattorientering.
Et godt minne er også Borger Melsoms gull i sprint i sitt første junior NM, i Arendal i 2011. Dette var på mange måter starten på den nye æraen for hele juniormiljøet i Fossum.

Leif trekker også fram Emil Ahlbäck som etter flere år med målrettet arbeid gjorde den hittil kanskje største seniorprestasjonen i klubben, med bronse i Sprint NM.
Leif forteller også om mange gode opplevelser i de store o-stafettene, Tio-mila i Sverige og Jukola-stafetten i Finland. -Men disse stafettene må nok først og fremst ses på et viktig bidrag i målsettingen om å skape et bra miljø. I stafett presterer vi sammen som lag. Det er veldig artig med unge løpere som løper over evne. På disse stafettene har vi toppet laget i starten og forsøkt henge med så lenge som mulig. Det har vært veldig morsomt. Vi vet også at mange klubbmedlemmer og Fossum-fans sitter oppe på natta og følger med på live-sendinger på nett.

-Dette blir jo litt tabloid – men kan du fortelle oss om dine største skuffelser som trener?
Jeg prøver å være flink til å skyve skuffelser ut av syne. Leif bruker lang tid på å komme på noe. Men skadene hos noen av våre beste løpere er nok de største slagene i trynet, ja. Det gjør fryktelig vondt for et trenerhjerte å se en løper som Borger Melsom få en serie med skader, lang som sju vonde år, som gjør at han ikke er løpbar i skogen. Og mye av det samme gjelder jo også Gunvor Hov Høydal, som nå har prøvd og prøvd i mange år, med operasjoner og greier, men som tilslutt bare måtte legge opp. Bare på grunn av en liten beinbit i foten.
Vi som er vanlige Fossum-supportere husker også noe annet veldig godt – sprint-NM, arrangert av Fossum IF, på Øvrevoll. Både Borger og Gunvor løp inn til bestetider i finalen, men begge ble diskvalifisert og fradømt gullet. Den hadde visst Leif glemt.
Joda, jeg husker godt Øvrevoll-sprinten når du minner meg på det. Men må fokusere på neste mulighet. Leif er nok også hakket mer analytisk enn oss jevne Fossum-supportere, han trekker fram at begge diskvalifikasjonene tross alt var helt «fair». Gunvor hadde hoppet over et gjerde som var ulovlig å passere, og selv om hun etterpå klatret tilbake og egentlig tapte tid på manøvren, så sier en bokstavtro regeltolkning disk. Mens Borger hadde rett og slett løpt fordi nest siste post uten å stemple.
Avslutningsvis prater vi litt om framtida. Leif trekker fram mye som er lovende. -Det viktige er å ha store kull. Og vi hadde 20 løpere på hovedløpet for yngre nå sist i 2017. Leif ser også at snart kommer Fossums 2002-kull inn i juniorgruppa. -Det kommer til å løfte 02-erne at de kommer inn og får trene med 99- og 00-kullene. Og så er jeg veldig spent på NM-stafettene framover. Utfordringen vi lever med er at nesten alle o-løpere, også fra Fossum, på død og liv skal studere i Trondheim. Det som blir viktig da er å ha et miljø til ferdigstuderte 25-åringer som kommer tilbake til Oslo-området.
Helt til slutt – kan du oppsummere din nøkkel til suksess? Troverdig sportslig opplegg, bra samlinger og ikke minst et spennende sosialt miljø. Så får vi andre får bare håpe at O-gruppa fortsatt har Leif i mange år enda. O-treneren med stor O.
Så mye fra 100 års-jubileumsboka. Vi tok en ekstra prat med Leif i anledning o-festivalen i Bærum. Først kan Leif berolige alle i H50: -Jeg skal ikke løpe selv. Jeg gleder meg til å være med på arrangørsiden denne gangen. Vi spør likevel Leif om han kan gi noen råd nå som det skal konkurreres i et terreng som han kjenner ganske godt: -På sprinten så handler det vel om å gi gass. Løypeleggeren har sikkert klart å legge noen lure strekk, men med såpass mye åpne områder så blir nok farten viktig. På mellom og lang får løperne prøve seg på Bærumsmarka. Her varierer terrenget og løpbarheten mye så det er nok lurt å se etter de gode veivalgene og traseene, og ikke alltid løpe etter kompasset rett på. Vi får si takk for o-festival-tipsene. Og hell og lykke i o-løypa til Leif også for o-sesongen for øvrig. Skjønt det er vel ikke snakk om hell og lykke når Leif gang på gang feier feilfritt gjennom de vanskeligste løypene…